være én til lags

please

* * *

1) stratum, layer;

2) due place, right position;

leggja stýri í lag, to ship the rudder;

ganga ór lagi, to go wrong;

fóru nú brýnn hans í lag, his brows became smooth and straight;

koma lagi á e-t, to put to rights, get a thing into order;

komast vel í lag, to fall into good order;

3) companionship, fellowship;

leggja (binda) saman lag sitt, to enter into fellowship;

4) living together (hann réðst til lags við Beru);

5) cohabitation;

eiga lag við konu, to cohabit;

6) market price, tax;

leggja lag á varning manna, to set or regulate the market price;

7) thrust, stab (with a knife, sword, or spear);

8) air, tune;

9) adverbial phrases:

í tvennu lagi, in two parts, double;

í öllu lagi, in every respect, quite;

í sumu (mörgu) lagi, in same (many) respects;

with compar. or superl., denoting degree;

í meira lagi, considerably, rather;

í fyrra lagi, rather early, among the earliest;

í verra lagi, among the worst;

í hljóðara lagi, rather silent;

í nærra lagi, rather close;

þann dag svaf Unnr í lengra lagi, U. slept that day longer than she was wont;

Helias var í fyrsta lagi spámanna, H. was one of the first of prophets;

í elzta lagi sona hans, among the oldest of his sons;

minnsta lag, the least share.

* * *

n. [leggja], a stratum, layer; vóru þá Varbelgir at taka af þau lög sem eptir vóru brúarinnar, Fms. ix. 512: freq. in mod. usage, e. g. lag í vegg, a layer or course of masonry.

II. metaph. shape, Lat. forma:

1. a laying in order, due place, right position; leggja stýri í lag, to ship the rudder in its place, hook it on, Fms. vii. 47; leggja stýri ór lagi, to unship the rudder, Al. 67; ganga ór lagi, to be displaced, get wrong, Fms. viii. 291; fóru nú brýnn hans í lag, his brows became smooth and straight, of a man frowning, Eg. 306; koma lagi á e-t, to make a thing right, get a thing into order, Fms. xi. 28; hann kvaðsk eigi lagi mundu á koma fyrir næstu vetrnætr, 67; fylkingar hans komask vel í lag, his ranks fell into good order, Al. 142; brugðit er nú lagi ór því sem vant er, i. e. matters go wrong, not as they were wont to go, Grett. 183 new Ed.; nærri lagi, pretty well.

2. companionship, fellowship, in an enterprise of peace or war; leggja saman lag sitt, to enter into fellowship, Orkn. 88; þeir áttu mikit lag við Þveræinga, Lv. 73; bundu þeir jarl lag sitt saman, Fms. i. 20; kom til lags við Sigurð jarl sá maðr er hét Rauðr, 194; þá réðsk til lags með honum Einarr þambarskelfir, v. 4; taka e-n til lags ok félagsskapar, x. 202; hann fór til lags með Sörkvi Karli ok herjaði, Nj. 183: of living together, hann réðsk til lags við Beru, Gullþ. 13; fé-lag, q. v.: cohabitation, eiga lag við konu, to cohabit, Karl. 47, Þiðr. 247, Ver. 27, H. E. i. 247, Fms. vi. 122; taka konu til lags, Bs. i. 852; fylgja e-m at lagi (i. e. not in wedlock), Sturl. i. 94, 97; fá lag konu, Þiðr. 299.

3. market price, tax, as e. g. in Icel. the godi of a district had to ‘lay,’ i. e. set or regulate the market price, Hænsaþ. S. ch. 2; gjalda allt at því lagi sem þar gengr, Grág. i. 213; leggja lag á mjöl, ii. 404; leggja lag á varning manna, Ísl. ii. 126; sagði þann vanda at hann legði lag á varning manna, id.; hundraðs-lag, B. K. 53; fjár-lag, tax, Grág. i. 500.

4. a thrust, stab, Nj. 97, 253, Eg. 231, 379, Orkn. 450, Fms. ii. 94, and passim; see leggja.

5. regular time; árar-lag (q. v.), a boating term, time, stroke; hafðu lagið, keep time! hafa seint, fljótt lagið, kunna ekki árarlagið: so in the saying, allt vill lagið hafa, all things require time and tact, or require to be done in a due manner; ó-lag, disorder; það er allt í ólagi, það er ólag á því:—naut., lag is the lull between the breakers, the nick of time for landing; but ólag, the wrong time, when the breakers are dashing against the shore; one of these waves is called dauða-lag, see the interesting passage in Ísl. Þjóðs. i. 660.

6. [Engl. lay], an air, tune; hétu þeir er bundnir vóru á hinn heilaga Thorlák biskup, at þeir skyldi lausir verða, lögum nokkrum (söngum, v. l.), Sturl. ii. 33: freq. in mod. usage, esp. of hymns, hymna-lag, a hymn-tune, of the Ambrosian hymns; sálma-lag, a psalm-tune; vísna-lag, a song-tune; rímna-lag, a ballad-air: also used of metres, in old metric, Haðar-lag, Edda (Ht.) 140; Togdrápu-lag, 137; tog-lag, 138; Fornyrða-lag, 142; Bálkar-lag, id.; Galdra-lag, 143; Flagða-lag, 245; it is possible that songs composed in these metres were a kind of ‘airs’ accompanied by singing.

II. adverb. in layers; í tvennu lagi, in two layers, double, Fms. i. 156; í öllu lagi, in every respect, in everything, quite, Band. 6 new Ed.; í mörgu lagi, in many respects, Fms. vi. 133, Fs. 123; í sumu lagi, in some respects, Fms. vi. 207.

2. with compar. or superl., denoting degree; í meira lagi, considerably, rather, Þiðr. 80; í fyrra lagi, rather early, among the earlier, Ísl. ii. 126; minnsta lag, the least share, Sturl. iii. 238; í verra lagi, among the worst, Hrafn. 9; í hljóðara lagi, rather silent, Sks. 370; í fastara lagi, Str. 9; í lengra lagi, þann dag svaf Unnr í lengra lagi, U. slept that day longer than she was wont, Ld. 14; í lægra lagi, Stj. 107; í hærra lagi, í fremra, síðara lagi, passim; í mesta lagi, very greatly; sá er í mesta lagi strauma þeirra er á Breiðafirði eru, Ld. 56, Stj. 156; í heldra lagi, Fms. ii. 72, Al. 92; Helias var í fyrsta lagi spámanna, H. was one of the first of prophets, Ver. 29; í elzta lagi sona hans, among the oldest of his sons, Fagrsk. 12; í nærra lagi, rather close, Konr. 3; í flesta lagi, very numerous, Gísl. 26:—sér í lagi, laid by itself, apart, D. N. ii. 93; meðallagi (q. v.), average.

COMPDS: lagskona, lagsmaðr.

B. Lög, only in plur., [prop. what is ‘laid,’ cp. Germ. gesetz, Gr. θεσμός; the Engl. law seems to be a Scandin. word, for Germ. and Saxon use other words; Dan. lov; Swed. lag]:—law; proverbs, með lögum skal land byggja en með ólögum eyða, Nj. 106; svo eru lög sem hafa tog, Kveldv. i. 45: various law phrases, segja lög, to say the law, tell what is law, esp. technically used of the law-speaker who had to read the law in public, and who, in cases of dispute, had to say what was the law; svá er mælt at sá maðr skal vera nokkorr ávallt á landi óru er skyldr sé til þess at segja lög mönnum, ok heitir sá lögsögu-maðr, Grág. i. 1; biskup skal lög segja en eigi leikmenn, Bs. i. 720; hlýðir þat hvergi at hafa eigi lög í landi, Nj. 149; sem ek veit sannast ok réttast ok helzt at lögum, in the oath formula, 232; leiða í lög, to introduce a law; eptir þat leiddi Skapti Þóroddsson í lög fimmtardóm ok allt þat er upp var talit, 151; þú hefir þó mest at gört, segir Gestr, þótt öðrum verði auðit í lög at leiða, 163; taka e-t í lög, id., Bs. i. 158; leggja lög á e-t, id.; dæma e-m lög, Eg. ch. 57; mæla lög, Fms. vii. 142; ræna e-n lögum, Ld. 102; bjóða, festa lög fyrir sik, N. G. L. passim; setja lög, Fms. xi. 75, Fb. ii. 48; halda vel log sín, 76.

II. law community, communion, as also a law-district; þyki mér sem málum várum sé komit í únýtt efni, ef eigi hafa ein lög allir, en ef sundr-skipt er lögunum þá mun sundr-skipt friðinum, Nj. 164; í hverri þessi deild landsins er sitt lögþing ok sín lög, yfir hverjum lögum er lögmaðr, Ó. H. 65; þrælar mínir eru ekki í lögum eðr landsrétt við aðra menn, id.; kaupeyri mun ek fá þér svá mikinn at þú megir ganga í hraustra manna lög, Ld. 254; þóat menn vildi þangat ráðask er eigi vóru í þessum lögum, Fms. xi. 76; sögðusk hvárir ór lögum við aðra, Nj. 164; leiða e-n í lög, to introduce a person as a lawful citizen, naturalise, Grág. i. 357; eru þeir nú leiddir í lög með þeim Jómsvíkingum, Fms. xi. 80; lendum mönnum ok sýslumönnum í hverjum lögum ( law community) sem þeir sjá at bezt ber ok hæfir, Gþl. 56; innan laga várra, N. G. L. i. 7; ef maðr kemr ór lögum várum í fylki annat með bú sitt, 98; en þat görðisk þar, at annarr maðr at öðrum nefndi sér vátta ok sögðusk hvárir ór lögum við aðra enir Kristnu menn ok enir heiðnu, Bs. i. 22: in a geographical sense, almost as a local name, Gulaþings-lög, Eiðsævis-lög, Þrænda-lög, passim:—in nicknames of great lawyers, Laga-Eiðr, Bárð. new Ed.; Laga-Ulfljótr, Þórð. (1860) 94.

COMPDS: lagaafbrigði, lagabeiðsla, lagaboð, lagaboðorð, lagabók, lagabrjótr, lagabrot, Lagabætir, lagadeilur, lagadómr, lagaeiðr, lagaflækjur, lagafrestr, lagafrétt, lagagipt, lagagrein, lagagæzla, lagahald, lagahellur, lagahlýðni, lagakaup, lagakefli, lagakvánfang, lagalauss, lagaleiga, lagalyriti, lagalöstr, lagamaðr, lagamál, lagaorð, lagapróf, lagarefsing, lagarétting, lagaréttr, lagaripting, lagasetning, lagaskilnaðr, lagaskilorð, lagaskipan, lagaskipti, lagasnápr, lagasókn, lagastefna, lagatak, Lagatíð, lagaundanfærsla, lagaúrskurðr, lagavápn, lagavegr.

1) (a set of clothes usually all of the same cloth etc, made to be worn together, eg a jacket, trousers (and waistcoat) for a man, or a jacket and skirt or trousers for a woman.) dress; drakt

2) (a piece of clothing for a particular purpose: a bathing-suit / diving-suit.) -drakt; -dress

3) (a case in a law court: He won/lost his suit.) rettssak

4) (an old word for a formal request, eg a proposal of marriage to a lady.) frieri, beiling

5) (one of the four sets of playing-cards - spades, hearts, diamonds, clubs.) farge (i kortspill)

1) (to satisfy the needs of, or be convenient for: The arrangements did not suit us; The climate suits me very well.) passe, tilfredsstille

2) ((of clothes, styles, fashions etc) to be right or appropriate for: Long hair suits her; That dress doen't suit her.) passe til, kle

3) (to adjust or make appropriate or suitable: He suited his speech to his audience.) tilpasse, innrette etter

•

- suited

dress

farge

søksmål

subst. \/suːt\/, \/sjuːt\/

1) ( sett med klær) drakt, dress

• his tie did not match the suit

• where is my jogging suit

2) ( jus) rettssak, prosess

3) ( jus) tvistemål

4) (jus, også lawsuit) søksmål, saksøking

5) ( kortspill) farge

• suit of clubs

6) frieri, beiling

7) ( gammeldags) følge

file a suit ( jus) anlegge sak, innlede rettergang

follow suit følge farge, melde farge ( overført) følge eksempelet, gjøre det samme, følge opp

long suit eller strong suit styrke, sterk side, forse

men in (dark\/grey) suits eller suits ( hverdagslig) byråkrater sjefer

press\/plead one's suit with fri til, beile til

suit for divorce begjæring om skilsmisse

suit of armour rustning

suit of mourning sørgedrakt

suit of sails alle seilene en seilbåt trenger

survival suit se ➢ survival

verb \/suːt\/, \/sjuːt\/

1) passe (for)

• which day suits you best?

• will tomorrow suit you?

• that would suit me fine

• a climate that suits apples

2) kle

• white suits her

3) passe, stemme overens, stå i stil

• and a hat to suit

4) tilfredsstille, behage, gjøre til lags

• we try to suit our customers

• you can't suit everybody

• he is hard to suit

5) oppfylle

• he does not suit our qualifications

6) passe inn i, passe sammen med

• that will suit my plans

7) ( gammeldags) beile, fri

suit someone's book passe med noens planer

suit someone's convenience rette seg etter noen

suit the action to the word omsette ord i handling

suit to avpasse etter, innrette etter

1) (to do what is wanted by (a person); to give pleasure or satisfaction to: You can't please everyone all the time; It pleases me to read poetry.)

2) (to choose, want, like: He does as he pleases.)

- pleased

glede

verb \/pliːz\/

1) behage, glede, tiltale

• I did it to please you

2) ha lyst til, ville, ønske

3) gjøre til lags, tilfredsstille

• a desire to please

• do it just to please me!

as you please som man kan ønske seg, som bare det

• take as many as you please

cool as you please ( hverdagslig) så rolig som bare det

hard to please vanskelig å gjøre til lags, vanskelig å tilfredsstille

• it is hard to please everybody

if you please om du vil, vær så god ( som svar på et spørsmål med tilbud) ja takk om du tillater, om jeg må be ( som innledning til spørsmål) kan jeg spørre..., tør jeg spørre..., unnskyld, men... ( spøkefullt) tenk det!, hva gir du meg!, har du hørt på maken!

• he wanted me to work more for lower pay, if you please!

please God om Gud vil

please oneself gjøre som en vil, gjøre som det passer en

• please yourself!

• she did it to please herself

you will please to... ( høytidelig) vær så vennlig å..., De bes herved om å...

adv. \/pliːz\/

vær så snill, vær så vennlig, takk

• coffee, please

• please, daddy!

• come in, please!

• may I come in, please?

• please don't forget the key!

• please give it to me

• will you please give it to me!

please do! ja visst!, vær så god!, gjør det (for all del)!

(yes) please ja takk ja, vær så god

1) (of a single definite person, thing etc thought of separately from all others: this particular man/problem.) bestemt, særlig, spesiell

2) (more than ordinary: Please take particular care of this letter.) særlig, spesiell

3) (difficult to please: He is very particular about his food.) kresen, vanskelig å gjøre til lags, nøye

•

- particularly

detalj

spesiell

særlig

særskilt

subst. \/pəˈtɪkjʊlə\/, \/pəˈtɪkjələ\/

1) detalj

2) (hverdagslig, noe gammeldags) forklaring: noe som har en spesiell karakter, særegenhet e.l.

3) ( spesielt jus) fremstilling

for further particulars apply to... nærmere opplysninger kan fås hos..., ytterligere opplysninger kan fås ved henvendelse til...

go into particulars gå i detaljer, gå i enkeltheter

in particular især, i særdeleshet, særlig, spesielt, særskilt

a London particular ( gammeldags) en typisk Londontåke (svært tykk tåke)

nothing in particular ikke noe spesielt

nowhere in particular ikke noe spesielt sted

particulars detaljerte opplysninger, detaljer, enkeltheter, nærmere opplysninger

• for particulars apply to the reception

personalia

adj. \/pəˈtɪkjʊlə\/, \/pəˈtɪkjələ\/

1) spesiell, enkel, enkeltstående, særlig

• I'll make an exception in this particular case

• she is a particular friend of mine

• he did it for no particular reason

2) bestemt

• why did he want that particular book?

3) karakteristisk, særegen

• there was a particular smell about it

4) ( om person) vanskelig å gjøre til lags, nøye, fordringsfull, kresen, kritisk

• she is very particular about her food

• do you want tea or coffee? I'm not particular

5) detaljert, nøyaktig, utførlig

• I have to be particular about my dress

6) ( logikk) partikulær

be particular about eller be particular over være nøye, være kresen med

for a particular purpose med et bestemt formål, i en bestemt hensikt

nothing particular ikke noe spesielt, ikke noe særlig

render particular thanks to uttrykke en spesiell takk til

take particular trouble gjøre seg stor umak, anstrenge seg mye

I -et, =

1) слой (земли, снега и т д.), пласт, напластование

2) слой, прослойка (населения)

3) компания, общество

4) пирушка

5) обхождение, обращение (с людьми)

6) поведение, настроение

7) партия, бригада, смена (рабочих)

8) воен. отделение, полувзвод

9) спорт. команда

10) воен., мор. орудия одного борта

II -en, -er

1) закон

2) судебный округ (участок)

1) (to give time and attention to gaining knowledge of a subject: What subject is he studying?; He is studying French; He is studying for a degree in mathematics; She's studying to be a teacher.) studere (til), lese

2) (to look at or examine carefully: He studied the railway timetable; Give yourself time to study the problem in detail.) studere, granske

1) (the act of devoting time and attention to gaining knowledge: He spends all his evenings in study; She has made a study of the habits of bees.) studium, studeringer, lekselesing

2) (a musical or artistic composition: a book of studies for the piano; The picture was entitled `Study in Grey'.) etyde, studie

3) (a room in a house etc, in which to study, read, write etc: The headmaster wants to speak to the senior pupils in his study.) arbeidsrom

disiplin

rapport

skisse

studere

studie

subst. \/stʌdɪ\/

1) studium, studier

• the study of history

2) studering, lesing

3) undersøkelse, granskning, utforsking

4) analyse

5) studieobjekt, gjenstand for studium

6) (studie)emne, (studie)fag

7) ( kunst) studie, utkast, skisse

8) ( musikk) etyde

9) ( teater) forklaring: person som innstuderer en rolle

10) arbeidsrom, skriverom, leserom

• headmaster's study

11) ( gammeldags) bestrebelse

12) avhandling, studie

give something a close study studere noe meget nøye, gjøre en analyse av noe, sette seg grundig inn i noe

in a brown study fordypet i tanker, i dype tanker

an in-depth study of... fordypning i emnet...

make a study of something studere noe, gjøre en undersøkelse av noe

a study for en studie til

a study in en studie i

• her face was a study in surprise a

study of en studie i

• Iago is a study of evil

en studie over

verb \/ˈstʌdɪ\/

1) studere, lese

• study medicine

2) lære seg

• study typewriting

3) ( teater) innstudere

• study a part

4) pugge, memorere

5) lese til, studere til, lese på

6) studere

• study the map

7) undersøke, (forsøke) å sette seg inn i

• study a problem

8) undersøke, granske, utforske

9) tenke igjennom, tenke over, overveie

• study one's answer

10) beregne

• study the effect

11) ta hensyn til, rette seg etter, imøtekomme

• study someone's wishes

12) tenke på, ta godt vare på

• study one's own interests

13) ( gammeldags) anstrenge seg for, bestrebe seg på, gjøre seg umak med

do some studying pugge, lese, studere

study for something eller study to be something studere til noe

• she studies for the medical profession

study one's own comfort (bare) tenke på sitt eget velvære, dyrke sin egen makelighet

study out tenke ut, finne på

study someone ( hverdagslig) være noen til behag, gjøre noen til lags

study to (do something) anstrenge seg for å

study under someone studere under noen

1) (to force to do something: She was obliged to go; The police obliged him to leave.) tvinge

2) (to do (someone) a favour or service: Could you oblige me by carrying this, please?) gjøre (noen) en tjeneste

•

- obligation

verb \/əˈblaɪdʒ\/

1) forplikte

2) tvinge

3) imøtekomme, gjøre til lags, gjøre en tjeneste, stå til tjeneste

• I do my best to oblige him

• could you oblige me with a match?

• please oblige me by shutting the door

• to oblige you

• I'm much obliged

• the hotel obliged by serving...

• he obliged us with a song

• would you oblige at the piano?

much obliged! ( også spøkefullt) tusen takk!, takk skal du ha!

be obliged to være forpliktet til være tvunget til, være nødt til

be obliged to somebody stå i takknemlighetsgjeld til noen

oblige oneself forplikte seg

affære

forretning

greie

sak

ting

tingest

vesen

subst. \/θɪŋ\/

1) ting, sak, greie (hverdagslig), dings (hverdagslig)

2) ( abstrakt) ting, noe

• she's into spiritual things

• that's a thing of the past

3) (litterært\/kunstnerisk) ting, sak

• he read a little thing of his

4) vesen, skapning

• she is a sweet little thing

• hello, old thing!

• poor thing!

• you stupid thing!

5) ( i nektelser) ting, dugg, kvekk, døyt

• I didn't understand a thing

6) det, saken, forholdet, stillingen, tilstanden

• things are all right

• things aren't what they used to be

• as things are

• as things go

• how are things?

7) ( hverdagslig) greie, spesialinteresse

• classical music isn't really my thing, you know

a close\/near thing på nære nippet, på hengende håret

a thing of the past noe som tilhører fortiden

• we hope that slavery is a thing of the past

a thing or two ett og annet

among other things blant annet

and another thing og forresten

• and another thing, you must go shopping

... and things ( hverdagslig)... og sånt,... og alt mulig

• he was mean to me, pulled my hair and things

be all things to all men\/people ( om person) gjøre alle til lags, bety noe for alle bety noe for alle, kunne brukes av alle

be hearing things høre stemmer, høre lyder

be only one thing for it bare være én løsning på det

be on to a good thing ha noe bra på gang

be seeing things ( om noe overnaturlig) innbille seg ting, se syner

do one's own thing ( hverdagslig) gjøre sin egen greie

do the...thing (amer.) gjøre den...rutinen

• after he had done his man-of-the-world-thing, he fell asleep

do things to gjøre noe med

• Martin's compassion did things to her

first things first (la oss ta) det viktigste først

for one thing for det første

have a thing about være gal etter, være fortapt i, ha dilla på

• he has a thing about that girl

ikke kunne tåle, ikke fikse, ha en fiks idé om

• he has a thing about going to parties

in all things i ethvert henseende

... is one thing,... is another... er én ting,... er noe ganske annet

• compassion is one thing, mawkish sentimentality is another

know a thing or two ikke være tapt bak en vogn, ikke være født i går

the latest thing eller the last thing det aller siste, det nyeste, siste skrik

make a (big) thing of something gjøre et (stort) nummer av, lage oppstuss om

of all things av alle ting

one of those things slikt som skjer, sånt som skjer, sånt man må regne med

• it's just one of those things

one thing leads to another en ting fører til en annen

a poor thing but mine own forklaring: ikke så mye å skryte av, men jeg har i alle fall laget det\/den selv

put things right si det som det er gjøre noe godt igjen

the right thing eller the only right thing det (eneste) rette

strike a good thing ( hverdagslig) gjøre et funn, fange\/skyte gullfuglen

taking one thing with another når alt kommer til alt

the thing is saken er den, spørsmålet\/problemet er

• the thing is, can we get there in time? the

thing eller quite the thing god tone, tingen

• it is hardly the thing to leave an invitation unanswered

på moten, inne

• jeans are quite the thing this season

i form, vel

• I don't feel quite the thing today

(akkurat) det rette, akkurat hva som behøves

• that's just the thing for you

• it's not the thing to do

things (saker og) ting

• you take things too seriously

• she loves all things Greek

eiendeler, greier, saker, bagasje, ting

• pack up your things, we're leaving now!

• I need my shaving things

klær, tøy

• put on your things

things happen eller things will happen sånt skjer

things that go bump in the night ( om noe overnaturlig) uforklarlige lyder

things without us ytterverden

too much of a good thing for mye av det gode

you lucky thing! din heldiggris!

subst. \/θɪŋ\/ eller Thing

( rådgivende forsamling i Skandinavia) ting

1) (a more polite form of woman: Tell that child to stand up and let that lady sit down; The lady in the flower shop said that roses are expensive just now; Ladies' shoes are upstairs in this shop; ( also adjective) a lady doctor.) dame, frue

2) (a woman of good manners and refined behaviour: Be quiet! Ladies do not shout in public.) dame

3) (in the United Kingdom, used as the title of, or a name for, a woman of noble rank: Sir James and Lady Brown; lords and ladies.) lady

•

- ladylike

dame

subst. \/ˈleɪdɪ\/

1) ( høytidelig eller gammeldags) dame

• Martin did his best to please the lady at the post office

• Doris behaved like a real lady

2) ( også lady friend) venninne (kvinnelig kjæreste), elskerinne, dame

• we met Peter's young lady on the bus

3) (gammeldags, om ektefelle) frue, hustru, kone

• here comes the manager and his lady

4) (særlig amer., hverdagslig)

forklaring: tiltaleform, ofte nedlatende eller irritert

• listen, lady, I think you should mind your own business

5) ( britisk) adelskvinne, kvinne av fornem familie

it isn't over until the fat lady sings ( hverdagslig) det er fremdeles tid igjen, det er ikke slutt ennå

• sit still, we can`t go till the fat lady sings

Ladies (tar verb i entall, hverdagslig) dametoalett, damer (på skilt)

ladies and gentlemen ( tiltale) mine damer og herrer

ladies who lunch ( hverdagslig) forklaring: velstående kvinner som bruker tiden til å spise lunsj

Lady ( gammeldags) fru

• this is Lady Henry Fitzwilliam

( tittel på adelig kvinne) lady

Lady Bountiful (hverdagslig, ofte nedsettende) velgjørerinne, god fe, forklaring: kvinne som driver veldedighet

lady of the house fruen i huset

lady of the manor slottsfruen

lady's invitation eller lady's excuse-me eller lady's dance damenes dans, damenes vals

lady's\/ladies' dame-, kvinne-

• he's a lady's hairdresser

My Lady ( i tiltale) fru(e), forklaring: høflig måte å tiltale kvinnelige dommere og enkelte adelige kvinner på

the old lady ( slang) moder'n

• we'd better ask the old lady

Our Lady Vår Frue, Jomfru Maria

adj. \/ˈleɪdɪ\/

( gammeldags) kvinnelig

• I wish to see a lady doctor

• surprisingly, the novel was written by a lady author

1) (hard to do or understand; not easy: difficult sums; a difficult task; It is difficult to know what to do for the best.) vanskelig, tung, strevsom

2) (hard to deal with or needing to be treated etc in a special way: a difficult child.) vanskelig, besværlig

•

- difficulty

vanskelig

adj. \/ˈdɪfɪk(ə)lt\/, \/ˈdɪfək(ə)lt\/

1) vanskelig, besværlig, vrien, kinkig

2) vanskelig å gjøre til lags, vanskelig å tilfredsstille

3) tung, prøvsom, hard

difficult of access vanskelig tilgjengelig

1) mixture; í bland við e-n, in company with; í bland með e-m, among;

2) sexual intercourse (hafa konu í bland = til lags við sik).

* * *

n. in the adverbial phrase, í bland, among, Dan. i blandt, Bs. i. 802, Stj. 231, Matth. xiii. 25, (rare in mod. usage.)

* * *

1) stratum, layer;

2) due place, right position;

leggja stýri í lag, to ship the rudder;

ganga ór lagi, to go wrong;

fóru nú brýnn hans í lag, his brows became smooth and straight;

koma lagi á e-t, to put to rights, get a thing into order;

komast vel í lag, to fall into good order;

3) companionship, fellowship;

leggja (binda) saman lag sitt, to enter into fellowship;

4) living together (hann réðst til lags við Beru);

5) cohabitation;

eiga lag við konu, to cohabit;

6) market price, tax;

leggja lag á varning manna, to set or regulate the market price;

7) thrust, stab (with a knife, sword, or spear);

8) air, tune;

9) adverbial phrases:

í tvennu lagi, in two parts, double;

í öllu lagi, in every respect, quite;

í sumu (mörgu) lagi, in same (many) respects;

with compar. or superl., denoting degree;

í meira lagi, considerably, rather;

í fyrra lagi, rather early, among the earliest;

í verra lagi, among the worst;

í hljóðara lagi, rather silent;

í nærra lagi, rather close;

þann dag svaf Unnr í lengra lagi, U. slept that day longer than she was wont;

Helias var í fyrsta lagi spámanna, H. was one of the first of prophets;

í elzta lagi sona hans, among the oldest of his sons;

minnsta lag, the least share.

* * *

f., l́g in Edda 68, 85; [Swed. låga; Ivar Aasen log; Engl. log]:—a felled tree, log; l́g heitir ok tré þat er fellr í skógi, Edda 85; l́g, þat er tré, 68; vóru þar fen stór ok höggnar á lágir, Eg. 577; sátu þeir allir samt á einni lág, Fms. i. 179, xi. 64, 332; þá spurði Hávarðr, hverr fell af láginni? Hkr. i. 241; ok því næst koma þeir at lág nokkurri er liggr um þvera götuna, Fb. iii. 376: the word is now obsolete in Icel. or is only used in the sense of

II. pl. lágar, a deep, hollow place; lág and laut are synonymous: the phrase, láta e-ð liggja í láginni, to let a thing lie in the hole, i. e. hide, conceal it.

* * *

(að), v.

1) to bind in duty, oblige (konungrum skyldaði þá til at flytja líkin til graptar);

2) s. til e-s, to deserve, merit.

1) due, tax, tribute (fekk hann þaðan engar skyldur né skatta);

2) duty (er þat yðvarr réttr ok s. at verja ríki várt);

3) relationship (eigi veit ek, at með okkr sé nein s.).

* * *

d and að. to bind in duly, oblige, enjoin; allra þeirra orða, er yðr skylda lög til um at bera, Nj. 208; er þá skylda lög til, Grág. i. 8; en þat skyldar mik til at ríta, Bs. i. 59; konungr skyldaði þá til at flytja líkin til graptar, Fms. viii. 231; ek em skyldaðr til at blóta, 656 B. 9; vera til skyldaðr, H. E. i. 471: hverrgi má skylda annan til garðlags, Grág. ii. 262; skylda ek ykkr heldr til þessa enn aðra menn, at …, Fms. i. 189; því skyldi ek þik til blóta, 656 B. 4; hann skyldir mik at fella tár, Eluc. 56; nauðr skyldi yðr til, urged you, Bjarn. 54: láta þeir sem eingu ætti við aðra at skylda, as if they had no concern with one another, Band. 4 new Ed.

II. reflex., því skyldumk vér, 671. 3, Stj. 151, H. E. i. 410; skyldask um e-t, to be made responsible for, K. Á. 82: to be prescribed, þá hluti er eigi skyldask tiundar-görð af, which are not subject to a tithe, id.; hverjar pínur skyldask á þá menn, 224, Stj. 46.

u, f. a due, tax, tribute; þeir (the kings) fengu engar skyldur í Þrándheimi, Fms. i. 49; þangat liggr tíund, lýsi-tollar, … öll önnur skylda liggr til Hváls, Vm. 96: = skyldleikr, N. G. L. i. 350. But usually skyld is the legal and skylda the moral term.

II. one’s duty, Fms. i. 52, vii. 280, K. Á. 134; er þat vist hans skylda, it is his duty, Sks. 599; and so in countless instances, esp. in eccl. writers, skyldan við Guð, s. við náungann.

COMPDS: skylduembætti, skylduhjón, skylduhlýðni, skyldulauss, skylduliga, skylduligr, skyldusöngr.

1) turf, sod (höfðu Danir gert borgarvegg af grjóti, torfi ok viðum);

2) turf for fuel, peat; grafa t., to dig peat.

* * *

n. [A. S. and Engl. turf; Dan. törv], a turf, sod; hylja hræ grjóti, torfi, klæðum eðr snæ, Grág. ii. 88; til garðlags torf eðr grjót, 262; torf ok grjót, Nj. 64; toptin var full af torfi ok grjóti, Rd. 274; borgar-vegg af grjóti ok torfi ok viðum, Fms. i. 123; lét konungr bera til viðu ok torf ok fylla díkit, vii. 54; torfs-maðr, a person who runs the gauntlet pelted with sods, N. G. L. i. 253.

2. turf for fuel, peat; geita gættu, grófu torf, dug turf, peat, Rm. 12; hann fann fyrstr manna at skera torf ór jörðu til eldiviðar á Torfnesi á Skotlandi, þvíat íllt var til viðar í Eyjunum, Orkn. 16; skera torf til eldibranda, Grág. ii. 338; elda er rétt at göra ok kljúfa torf til, K. Þ. K. 88; hann stóð í mýri nökkurri ok gróf torf, Njarð. 370; eldi-torf, ‘fuel-turf,’ i. e. peat, Ísl. ii. 112.

B. COMPDS: torfbáss, torfbingr, torffæri, torfgarðr, torfgröf, torfhraukr, torfhrip, torfhús, torfkast, torfkrókr, torfköstr, torfleikr, torfljár, torfmenn, torfmór, torfmýrr, torfnaust, torfskeri, torfskurðr, torfstaða, torfstakkr, torfverk, torfvirki, torfvöllr, torfvölr, torföx.

☞ The passages quoted all refer to Iceland, except two or three to the Orkneys, and one to Norway, viz. torfmenn. In a country bare or stripped of wood, turf plays an important part in husbandry, as sod for buildings and fencing, and as peat for fuel. In the Orkneys the Norse earl Einar got the soubriquet of ‘Turf-Einar’ ( Torf-Einarr) for having taught the Norsemen to dig peat (having probably learnt it himself from the Gaelic tribes in Scotland); the place was hence called Torf-nes, Orkn. The digging of peat in the poem Rigsmál is one of the many proofs of the birthplace of that poem. The only passage referring to Norway is that cited under torfmenn, a peat-man (see B), unless the legislator here specially had in mind the Norsemen of the Orkneys who, at that time, were an integral part of the Norse kingdom, without a special code of laws.

noun kompetanse, dyktighet, kvalifikasjon

subst. \/ˈkɒmpət(ə)ns\/

1) kompetanse, dyktighet, dugelighet, habilitet, evne

• his competence in handling money

• his competence at his work

• his competence to do the work

2) ( språkvitenskap) kompetanse

3) ( jus) kompetanse, myndighet

• business within the competence of the court

• business beyond the competence of the court

4) ( noe gammeldags) (tilstrekkelig) utkomme

5) ( geologi) (elvs) transportevne

6) ( geologi) kompetanse (et lags evne til å motstå formendring ved folding)

1. lage, marinade, opkog (kogekunst, mad m.m.)

1. lov, almindelige retsregler (jura, lov og ret m.m.)

1. hold (sport, spil og leg)

2. gruppe personer der samarbejder

3. gruppe personer i selskabeligt samvær

4. lag/flade/enhed der befinder sig oven på eller uden på hinanden

5. tilstand, form, forfatning

6. i tidsudtryk

7. i udtryk som betyder for stor eller for lille

1. lage, marinade, opkog (kogekunst, mad m.m.)

1. lov, almindelige retsregler (jura, lov og ret m.m.)

1. hold (sport, spil og leg)

2. gruppe personer der samarbejder

3. gruppe personer i selskabeligt samvær

4. lag/flade/enhed der befinder sig oven på eller uden på hinanden

5. tilstand, form, forfatning

6. i tidsudtryk

7. i udtryk som betyder for stor eller for lille